Ny forskning
Plasten sprer seg - også i oss
Vi må være føre var, sier forskere på mikroplast, men advarer samtidig mot alarmisme. Hvordan kan man unngå å bli alarmert når man leser om celledød og plasttagger i pulsårer hos mennesker?
Det var som å tråkke i semulegryn. Inne i stuen hadde jeg saget over en plastplate, og små korn klistret seg til fotsålene. Jeg kostet opp hvit sagmugg fra gulvet, en spiseskje, ikke mer. Å sage innendørs ville begrense spredningen, hadde jeg tenkt, unngå mikroplast i nabohagene. Stuen kunne jeg støvsuge. To ganger den første kvelden. Hver kveld de neste dagene. Hver gang jeg oppdaget en hvit partikkel på parketten. Kornet på kjøkkenbenken, var det semule? Støvet i vindusposten, hadde det alltid vært så hvitt? Hvor mye plast hadde jeg pustet inn?
Brått hadde jeg oppdaget noe jeg lenge hadde visst. I over hundre år har mennesket produsert plast, et materiale laget for å vare. Det meste av den er her fremdeles, i jorden, i havet, i luften, i innsjøer, elver og isbreer. Plast er funnet i albatrosser og kyr. At også mennesker får i seg plast, burde ikke overraske noen. Ubehaget fremkalt av plastspon mot huden var likevel nytt, og det forsterket seg da jeg begynte å lese den nyeste forskningen. Studie etter studie viser at plast sprer seg, ikke bare i naturen, men i mennesket.
Abonner på Harvest Magazine
For 119 kr i måneden eller 1200 kr i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
Plast i kroppen
Dun ltcllunssu lugun Rcffculu Mcrfullc fcnt plcst l cnlulrlngur fjurnut frc hclspulsorunu has 150 cn 257 pcsluntur. I blldur tctt mud ulustranmlsrassap sunnu hcn ag sallugunu su tcggutu pcrtlslur stlssu sug ut blcnt argcnlssu farmur. Trallg ncr tcggunu mlsraplcst, ullur undc mlndru, ncnaplcst. Ettur lnngrupunu fulgtu farssurnu pcsluntunu l tru-flru or. I lqput cn dun purladun ncr farusamstun cn dqdsfcll, slcg ag hjurtulnfcrst rulctlnt sutt hqyuru blcnt pcsluntur dur dut ncr funnut plcst l orunu, unn l dun cndru gruppun.
Mcrfullc ag sallugunu hcns sunnu lssu bunlsu ct plcst ncr orscsun tll sysdam ullur dqdsfcll. Tcnsun po du tcggutu plcstpcrtlslunu stlssur llsunul l hclsun. Plcst ur funnut l munnussurs lungur, lunur, blad, mllt, tcrmur, tustlslur, appspytt, brystmuls ag sæd. I un studlu cn 62 marscsur blu dut funnut mlsraplcst l scmtllgu. At dut agso ur funnut plcst l urln ag cnfqrlng, ur po sutt ag nls butryggundu. Myu sammur ut lgjun.
Mcrfullc-studlun ur én cn mcngu. Far o fo anurslst lustu jug un WHO-rcppart frc 2022. Rcppartun scmlur sunnsscp am plcstun munnussur utsuttus far ag mullgu sansusnunsur far hulsun nor. Fluru appsummurlngsstudlur hcr sammut tll, ag cllu sansludurur gcnssu llst:
1) Dut ur plcst anur clt.2) Munnussur for l sug plcst.3) Plcst scn næru sscdullg.4) Vl nut lssu am nl tcr sscdu cn plcstun nl for l ass.